Veterinærkontoret på Totland 
Veterinærkontoret på Totland
Veterinærkontoret på Totland, v/- Veterinær Carl Aage Wangel
 

Smittsom hoste hos storfe.

Den mest alminnelige årsaken til smittsom hoste hos storfe her i landet, er forårsakes av et virus ved navn Bovint Respiratorisk Syncytial Virus (BRSV). Dette er en ren luftvegsinfeksjon og har ikke en såkalt viremifase (viremia), hvilket er en spredning til andre organer via blodet. BRSV skilles ut til omgivelsene med neseflådd fra syke dyr.

Det er ofte de yngre dyrene som rammes hardes, da de ikke har hatt mulighet for å oppbygge resistens, eller delvis resistens, fra tidligere infeksjoner.

BRSV er svært smittsom og speder seg hurtig i den enkelte besetning og fra besetning til besetning. Sykdommen observeres overveiende i vinterhalvåret.

Infeksjon med BRSV fører ofte til lungebetennelse forårsaket av sekundære bakterielle infeksjoner. Om ikke det behandles på et tidlig tidspunkt, kan dette føre til permanente skader i lungene.
Dyr som har permanente skader, vil ha redusert tilvekst/produksjon.

Hos kalver som står ute vil smittepresset være langt lavere og de vil derfor ha et mildere sykdomsforløp.

Smittsom diaré hos storfe.

Den mest alminnelige årsaken til smittsom diaré hos storfe her i landet, er forårsakes av et virus ved navn Bovint Corona Virus (BCV eller BCoV). Dette viruset har en kort viremifase, hvilket vil si at det spres via blodet. Derfor kan man se en variasjon av symptomer hos syke dyr så som luftveissjukdom, med eller uten diaré, eller kun diaré. BCV skilles ut til omgivelsene med neseflådd, spytt og avføring fra syke dyr.

Storfe i alle aldre kan få sykdommen, men diaréformen påvises oftest hos voksne dyr. Det er spesielt i vinterhalvåret man ser de mest markante utbrott med diaré, hvorfor den også betegnes vinterdysenteri hos voksen storfe.

Sykdommen starter med feber, og avføringen blir gradvis løsere til den oppnår en vandig konsistens med grønn til svart farge, eventuelt iblandet blod. Allmenntilstanden er nedsatt og dyrene har begrenset appetitt. Hoste og blodtilblandet neseutflod kan forekomme.

Melkeproduksjonen kan reduseres med opp til 95 %. Etter ca. 10 dager er sykdomstegnene borte og melkeproduksjonen kommer gradvis tilbake til det normale (eller nesten normale).

Huggormbitt på ku.

På kyr ser det ut til at juret er spesielt utsatt for huggormbitt. Kuen blir sannsynligvis bitt på juret når den legger seg ned. Et huggormbitt kan eventuelt ses som to små punktformige prikker med ca. 5 til 10 millimeters mellomrom. Men de er ikke alltid lette å lokalisere.


Ku som er bitt av huggorm i venstre bakkjertel. Juret er hardt og hevet og det ses væskeansamling fra jur opp mot halerot, til venstre fra midtlinjen.

Effekten av bitt er avhengig av dyrets følsomhet over for giftstoffet, mengden av gift og plasseringen av bitt. I områder rik på blodgjennomstrømning spredes giftstoffet tilsvarende godt og kan gi store vevsskader. Den eller de kjertler som giften spres til blir ganske hevet og harde og det ses væskeansamlinger i omkringliggende vev. På grunn av giftstoffets vevsødeleggende effekt kan man ofte se blod i melken fra de påkjente kjertler. Blod i melken ses dog også i andre sammenheng og er ikke kun en indikasjon på huggormbitt.

Dyrets allmenntilstand kan være ganske påkjent men normalt kommer det seg etter 2 til 3 uker. Det kan dog være nødvendig med støttebehandling for å unngå infeksjoner og for å bedre dyrets allmenntilstand. Hevelsen i juret kan fortsette i mange uker og melkeproduksjonen blir ofte kraftig redusert. Vevsskadene kan være permanente og i slike tilfeller vil dyret ha markant redusert verdi.